Sminken jeg bruker

Hei dere, jeg tenkte jeg kunne vise dere sminken jeg bruker. Jeg kunne sagt sminken jeg bruker hverdag, men da lyver jeg for jeg bruker ikke sminke hverdag lenger, eller jeg bruker ikke sminke like mye som før.

Er det noe dere vil jeg skal blogge om så kom gjerne med forslag 🙂 

Jeg er gravid

Tenk det at i dag 2 år tilbake i tid, så fant jeg ut at jeg var gravid, Dette var dagen som skulle snu livet på hodet ( les: på en positiv måte) jeg gikk aldri på p-piller eller noe de 5 årene vi var sammen, og vi hadde prøvd lenge men fant ut at vi skulle slutte å prøve da jeg bestemte meg for å starte på skolen igjen. Jeg tenkte ikke så mye over det at mensen var forsinket, dette var noe jeg var vant til da den kom når den ville. Tidlig morgen den 22.04.2016 var jeg hjemme hos mamma, og hun sa til meg at jeg skulle gå opp til butikken å kjøpe en graviditetstest. Jeg nektet men sa det er greit, jeg skal bevise at jeg ikke er gravid. Jeg gikk å kjøpte testen, gikk på do å snudde testen opp ned å ventet, mamma syns jeg ble ganske så stille der inne, så hun kom inn å tok testen fra meg å ropte ” Jaaa, jeg skal bli bestemor” , da hadde jeg ikke fått sett testen selv engang, jeg turte ikke, men så den så fort hun ropte det å jeg fikk den tilbake. Det var ikke noe spørsmål om hva jeg skulle gjøre eller noe, jeg viste at jeg kom til å beholde barnet. Det blir jeg å gjøre blir jeg gravid igjen nå. Det er så rart å tenke på at for to år siden ble livet forandret, selvfølgelig ble det jo ikke forandret akkurat da, men det ble forandret med at jeg skulle bære frem ett menneske i 9 måneder. Hun er frisk å rask i dag, hun gjør stadig noe nytt, å jeg bare elske det å være mamma til ei så perfekt prinsesse. Nå er hun hos pappaen sin i helgen, så skal jeg hente henne senere i dag, jeg savner henne så veldig masse, skal bli godt å se henne igjen.

Min favoritt

Tv-serie: Bloggerne
Mat: Lasagne
Reisemål: USA
Godteri: Rød og svarte hodeskaller
Sovestilling: Fosterstilling
By: Tromsø
Bil : Mercedes CLA
Årstid : Vinter
Ansiktspleie: Clinique
Land : Spania
Klesmerke: Har ingen spesifikke jeg har som favoritt
Drikke: Pepsi max og Nocco
Familiemedlem: Emma Sofie
Humør: Sprudlende
Tid på døgnet: Dag
Vær: Sol
Film: Titanic
Klesplagg: Singlet 
Møbel: God stolen
Sted i huset: Soverommet til kjæresten
Transportmiddel: Bil
Musikk: Blandet
Sminke: Lipgloss
Alkohol: Øl

Hvordan jeg opplever det

09.03.2014

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte, men for tiden så har det gått veldig mye rundt på nett om  mobbing/nettmobbing/kropp osv!
Jeg personlig vet ikke hvor jeg skal starte for å fortelle om hvordan jeg ble / blir mobbet! 
Men jeg forteller det sånn som jeg husker, for jeg har lagt det meste bak meg så er ikke sikkert alt blir rett eller kommer med!
Men jeg vet ihvertfall at det startet på barneskolen rundt da mamma å pappa skilte seg, for det var da alle så hvor sårbar jeg var, de viste de kunne få meg til å skrike for hver minste ting, jeg husker også at jeg ikke hadde venner på barneskolen ( jeg hadde venner når jeg begynte på skolen) men det ble bare mindre å mindre for hver dag, for folk så at jeg var den sårbare den som alltid sto alene, ble mobbet med ord som jeg faktisk ikke engang vil skirve her.
Jeg ble spyttet på, jeg ble rett å slett rakket ned på!
Verken mamma eller pappa viste noe, men de viste at noe var galt, men jeg sa aldri noe for det kom bare til å gjøre ting værre. Jeg lærte meg å bygge opp en murvegg så ingen så hvordan jeg egentlig hadde det, den veggen kan jeg bruke den dag i dag å, jeg er ikke kvitt veggen å kommer nok aldri til å bili kvitt den heller.
Jeg viste at å si ifra til lærere heller ikke funket, jeg gikk på skolen ( neste hverdag) jeg prøvde ihvertfall å dra dit  hverdag for jeg ville ikke at mamma eller pappa skulle finne ut noe, men etterhvert som årene gikk, begynte de å skjønne mer å mer, lærerene begynte å se mer de prøvde å ha samtale med foreldrene til dem jeg gikk i klasse med, men det ble bare værre, men en dag så skjedde det noe, den ene person som var med på mobbingen var borte fra skolen, å det er en dag jeg aldri glemmer, for da kom en jeg gikk i klasse sammen med å spurte om jeg ville være med han hjem etter skolen, selvfølgelig sa jeg ”JA” jeg trodde endelig ting skulle snu seg å var så glad den dagen, jeg ble med han hjem ( gikk i 5, Klasse)  å vi lekte å hadde det morsomt sammen, men det jeg ikke viste var at dagen etterpå så kom han andre tilbake på skolen igjen, å da startet mobbingen på nytt, jeg skjønte ingentng han jeg ble med hjem pratet ikke med meg han var frekk mot meg igjen!
Å det ble samtaler med foreldre osv IGJEN, men det nyttet fortsatt ikke.
Det ble så ille at jeg skifte skole det siste året jeg skulle gå på barneskolen, da hadde jeg overlevd 3-4 år med mobbing på den skolen!
Så var det ny skole start på ny skole, jeg gledet meg til å få meg nye venner å endelig kunne starte på nytt!
Men det gikk kanskje 2-3 uker så var det mobbing på den skolen å ( denne skolen var en ZERO skole, altså null mobbing) men sånn var det altså ikke, jeg ble mobbet på denne skolen også!
Men jeg gikk på skolen hverdag, for jeg viste jeg hadde en lillebror som var begynt i 1.Klasse det året på samme skole som meg, å som storesøster ville jeg være ett godt forbildet å vise at skolen den måtte man gå på. 
På den skolen ble det til det samme, møte med lærere, foreldre osv
Så kom vi til de siste ukene igjen av 7:klasse, da fant jeg ei som var mye alene hun også, så jeg gikk bort å pratet med henne å vi ble venner, så begynte det å nærme seg at vi skulle på besøk på ungdomsskolen, der vi skulle begynne til høsten å ha visning å få vite litt om hvordan den skolen var, da var jeg å sammen med venninen min som jeg hadde møtt som sto alene i skole gården, å vi fikk vite at vi skulle begynne i samme klasse, jeg var så glad for at jeg endelig hadde fått meg en venninne å vi skulle gå i samme klasse ( vi er bestevenninner den dag i dag å ) , men det viste seg at det ikke skulle være lett på ungdomsskolen heller, jeg ble mobbet å tråkket på hverdag der å!
Der gikk jeg ut hele 8.Klassen uansett hvor tungt det var, så begynte vi i 9.Klassen, men der kan jeg ærlig si at jeg var på skolen veldig veldig skjeldent for å si det sånn jeg gikk klipp av stortsett hele 9.Klassen for jeg rett å slett ikke orket mer,  mamma fortso meg, å hun fortso også at jeg egentlig ikke var syk noe som jeg latet som hverdag for å slippe unna skolen, å jeg gikk på til psykologer osv, men det var ikke til nytte i det hele tatt, det virket som ar de ikke fortso meg, å de ville ikke høre på hva jeg hadde å si, de pratet om helt andre ting de mente som var galt, så til slutt orket jeg ikke gå å snakke med psykolger lenger, for de forsto meg ikke, jeg viste hva det var men følte jeg aldri ble hørt , så jeg å mamma fant ut at jeg skulle begynne på en skole kalt LGA ( Læring Gjennom Arbeid ) det er en skole for dem som har spesielle behov, å der fikk jeg tatt igjen 9-10 klasse, men det var ikke lett der heller for der begynte jeg i en ren jente klasse, vi var 8 jenter som gikk i den klassen, å når man ble kjent med hverandre så begynte mobbingen å jeg ble ute stengt av dem også!
Jeg viste hva jeg skulle gjøre, jeg skulle stenge meg inne bak murveggen min, for der viste jeg det var trygt!
Noen ganger ble det så ille at jeg fikk storebroren min til å hente meg på skolen for jeg klarte rett å slett ikke være der legnere, så han bruke lunsjpausene sine til å hente meg!
Men det de jentene ikke viste var at de kjente storebroren min, å når de fikk vite at det var storebroren min ble de litt bedre, men kan ikke si det ble så bra som jeg hadde tenkt!
Å ikke nok med at jeg ble mobbet på skolen, jeg ble mobbet utfor skolen også på fritiden.
Jeg kunne faktisk ikke gå alene i byen uten at noen ropte noe stygt etter meg, å etter alle dissen årene med mobbing så blir jeg faktisk mobbet den dag i dag å, jeg blir kalt både for feit å hva de nå ikke kaller meg, å jeg har angst for å dra noen plass alene, men jeg prøver å bite tennene sammen for å både komme meg på jobb osv, jeg takler ikke å ta buss men jeg må, nå har jeg flyttet fra byen jeg er vokst opp i å til en plass med bare 5000 innbyggere , å alle vet allerede hvem jeg er å ja for alt jeg har fått med meg så går det ryktet å drit om meg her å ( jeg har ikke mine tvil) men jeg tror rett å slett dem egentlig bare er sjalu, men vist dem skal være sjalu så trenger dem nu ihvertfall ikke synke så lavt at de må la det gå ut over andre, de kan holde det for seg selv, men de føler seg jo så mye bedre når de må slenge dritt å baksnakke andre!
Jeg er så glad for at jeg har den familien jeg har, å ikke minst hvor fantastisk kjæreste jeg har so stiller opp for meg uansett hva det måtte være!
Hadde det ikke vært for kjæresten min så hadde jeg nok aldri flyttet fra hjemplasen min, å ihvertfall ikke blitt den person jeg er i dag!
Å den eneste måten som får meg til å både føle at jeg ser bra ut, å som får meg til å føle meg bra er at jeg trener hverdag 7 dager i uken, og å til så kan jeg være så sliten at jeg bare legger meg til å sove meg engang jeg kommer hjem fra jobb, orker ikke lage meg middag engang, for inni mellom så tenker jeg så mye tilbake på hvordan livet mitt HAR vært å hvordan det er NÅ at jeg rett  å slett sliter ut meg selv!
Dette er litt av hva jeg har vært igjennom, har du spørsmål eller noe så kan du sende spørsmål på mailen eller i kommentarfeltet!

Om meg

Hei! Jeg heter Katharina Jensen Stene. Jeg har holdt på med blogg litt frem å tilbake, bloggen er bare en liten hobby jeg har.
Jeg bor med min datter som ble født Desember 2016.
På denne bloggen blir jeg å skrive om hverdagen og ting som faller meg inn.

Følg meg gjerne på sosiale medier for oppdatering av innlegg.
Facebook – Instagram @Katharinablogg – Snapchat katharinablogg – Blogg.no venn

8 Måneder

12.08.2017

Her kommer det en litt forsinket oppdatering. 
E ble 8 mnd den 9.August , den tiden går så alt for fort, jeg skjønner virkelig nå hva de andre mødrene sier når de har sagt at jeg må nyte babytiden for den bare flyger avgårde.
Hun gjør stadig nye ting, hun var ikke så mange mnd før hun rullet fra rygg til mage, og fra mage til rygg, å nå både setter hun seg opp å kryper, hun røyser seg på føttene med armene i bakken, jeg tror hun heller vil prøve å gå enn å krype. Jeg husker når hun var baby så hatet hun å ligge på mage, å plutselig snudde det å hun skulle kun ligge på mage, å nå skal hun kun krype eller sitte, å skifte bleie er heller ikke lett lenger, det er rene kunsten å få til, så nå holder vi på å lære at man skal ligge i ro, så får de i barnehagen det litt lettere, vi startet på up&go bleiene når hun var rundt 4 mnd, for det er de enkleste bleiene å få på henne for tiden. Men jeg kunne virkelig ikke ønsket meg ett annet liv enn det jeg har i dag, E er lyspunktet i livet, å hun er bare en morgensol når hun våkner, ett gladere menneske enn hun skal man lete lenge etter når det gjelder å stå opp om morgenen.

Hun er blitt veldig glad i å sitte fremfor vaskemaskinen å se på at klærne blir vasket, tar vi henne bort så blir hun sur.
Nå skal jeg slappe litt av mens hun sover,så skal vi starte på noe mat!

7 Måneder

09.07.2017

Tenk det hele 7 måneder , tiden flyger så alt for fort.
I dag er lille E 7 måneder gammel, hun har virkelig fått sin egen personlighet å ikke minst vilje. Hun blir flinkere å flinkere for hverdag med alt hun gjør, snart har hun knekt koden med å krype ”les fremmover” nå går det kun bakover, men nu setter hun seg opp selv det gjorde hun i dag, men ikke helt stødig enda, men det kommer seg. 
Det er så rart å tenke på at for 7 måneder siden skulle livet vårt forandre seg for alltid, på en positiv måte. Jeg kan ikke forestille meg ett live uten E, uansett hvor dårlig dagen kan være, om du blir i dårlig humør fordi været er grått , så får hun deg alltid til å smile.

Nå skal jeg vaske resten av huset så skal jeg slappe av til prinsessa våkner 🙂 <3

#mamma #mammablogg #foreldreogbarn #bloggmagasin #familieogbarn

6 Måneder

14.06.2016

Nå er det gått en god stund siden sist man var her inne å oppdaterte, men når man har ei lita ei på nå 6 mnd ( som tiden flyr) så går all tiden til henne. 
Bloggen blir liksom siste prioritert, men kommer til å oppdatere når jeg har muligheten å tiden strekker til.

Fredag forrige uke den 9.6.17 ble lille E 6 mnd gammel, tiden flyger avgårde, å hun gjør stadig nye ting, i en alder av 6 mnd har hun knekt koden i å rive duken fra bordet. Hun hermer mye mer enn tidligere, å syns det er utrulig morsomt å gape, jeg kan virkelig ikke telle hvor mange ganger hun gaper for dagen bare for å gape, men gapingen er med på å lære det å bruke munn, snakke osv, hun er også veldig interessert i å gjøre bevegelse med tungen, gjør vi noe så prøver hun akkurat det samme.
Forrige uke var vi også på 6 mnd kontroll, å alt var bare fin med prinsessa, mammahjertet fikk virkelig vondt når hun fikk vaksiner, men det gikk utrulig fint.

Nå skal jeg slappe litt av mens jeg venter på at maskin med klær skal bli ferdig vasket, å mens lille prinsessa sover, Kanskje fortsette på OITNB  så kanskje man blir ferdig med denne sesongen også 🙂 

#mamma #mammablogg #foreldreogbarn #bloggmagasin #familieogbarn

5 Måneder

09.05.2017

Hvor fløy tiden? Jeg lurer virkelig på hvor de 5 mnd er blitt av, tenk at det er 5 mnd siden Emma Sofie kom til verden. Tiden går så alt for fort, ikke er hun baby lenger heller, det har hun bare vært de 2 første mnd, etter det har hun ikke villet ligge lenger, hun skulle opp å se verden å nå på lørdagen som var skiftet vi ut bagdelen med sportsdelen. For bagdelen var blitt for liten, eller hun var blitt for lang, bagdelen har jo ikke akkurat krympet. Men hun er i alle fall veldig fornøyd med å ha kommet i sportsdelen, så hun kan sitte ordentlig, nå prater hun å er helt med når hun er våken, for nå ser hun jo ting. Hun kunne sitte i bagdelen også, for det var mulig å ta opp ryggstøtte der, men den var ikke så altfor behagelig å sitte mot( virket det som), jeg syns det er litt trist at tiden går så fort. Men samtidig syns jeg det er morsomt på samme tid, for det er alltid noe nytt som kommer frem. Å hun er bare helt fantastisk, for å være helt ærlig, kunne jeg faktisk ikke tenkt tanken på å ha det livet jeg hadde tilbake, jeg kan ikke se for meg en dag uten prinsessa vår.Nå sover hun endelig for natten, så nå skal jeg slappe litt av fremfor tv, så er det god natt på meg også.

#mamma #bloggmagasin #mammablogg #familieogbarn #foreldreogbarn

4 Måneder

15.04.2017

Hei dere, tenk at det er gått 4 mnd eller er gått 4 mnd og 6 dager siden prinsessa kom til verden. Tiden bare flyger avgårde, nå skal hun sitte å stå, eller det har hun jo gjort en god stund allerede. Det første ordet hennes ble ” Hei” som hun sa for 2 uker siden, hun spise grøt men ellers er det bare morsmelk hun får, hun er en solstråle fra hun står opp til hun går å legger, hun sover hele natten bortsett fra at hun spiser 1-2 ganger om natten så sover hun videre, vi har virkelig vært heldige, jeg kan ikke sette ord på hvor høyt jeg elsker gullskatten vår. Nå er det snart 1 mnd igjen til dåpen, så den begynner man å må få planlagt ferdig. Nå skal jeg slappe litt mer av mens lille sover litt til, så skal vi vell innom butikken en tur før de stenger i dag!

Håper alle fortsatt har en kjempe fin påske, her skal vi nyte fin været mens det er her 🙂

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top